Designeren som fusjonerer mote og musikk

Daley fyller snart 30 år. Håret hans er samlet i lange dreadlocks, et halvlangt skjegg rammer inn ansiktet og han har ofte en såkalt Baker Boy-hatt (du vet, de store og posete luene med en skjerm foran) fra eget merke på hodet. Han er oppvokst i Leicestershire og er basert i London.

Han snakker engasjert om sine egne røtter, med en far fra Jamaica og mor fra Skottland, og hvordan det flerkulturellet har blitt et slags filter han drar inspirasjon gjennom i arbeidet. Han kommer ofte tilbake til historien om foreldrene, som drev en av Skottlands første reggae klubber fra 1978-1982, og hvordan klubben samlet lokalsamfunnet.
–  Å investere i lokalsamfunnet ved å samle likesinnede gjennom musikk og gode vibes er noe jeg er vokst opp med. Så man kan nok si jeg fortsetter familietradisjonen.  

Daleys musikalske innflytelser kom tidlig gjennom farens store platesamling og den blir fortsatt flittig brukt til å hente inspirasjon til nye kolleksjoner. Håndverk har en lang tradisjon i familiene på begge sider og han forteller stolt om farfaren som lagde kister og kvinnene på morens side som alltid har strikket – og som nå strikker til kolleksjonene hans. Han bruker mye av sin flerkulturelle bakgrunn i arbeidet sitt. Og med mote og skreddersøm som verktøy utforsker han hva det vil si å være en ung, britisk mann i dag.
– Jeg prøver å utforske identitet rundt det å ha en flerkulturell bakgrunn og hva det vil si å være britisk. Meg som person kommer fram i kolleksjonene mine som designer. Alt henger sammen.

Han sammenligner den kreative prosessen med å tilberede et måltid og starter alltid med stoff som base. Deretter ingrediensene – som musikk eller farger fra et vinyl cover – til det utvikler seg til noe som han selv tror på. Merkevaren bygges gradvis opp med lokalproduserte materialer, britiske skredder tradisjoner og solide stoffer. Gjennom kolleksjonen utforsker Daley forholdet mellom tweed og stoffets sentrale rolle i jazz kulturen. Måten legender som Miles Davis og Herbie Hancock kledde seg i tweed, inspirerte Daley til å kombinere elementer fra jazz med håndverkstradisjonen fra sin egen Skotske bakgrunn. Men Daley kjøper ikke ferdig stoff fra tweed møllere, slik andre designere på hans størrelse gjør. Han lager de naturligvis selv.

Et samarbeid ble inngått med den skotske produsenten Lovat om å spesialutvikle en tykkere fiskebein-vevd tweed. Stoffet, som så mye annet Daley gjør, utfordrer de tradisjonelle rammene for hvordan stoffet skal være og viser nye muligheter ved håndverket. Sånn jobber han med alle kolleksjonene sine, som til nå tar for seg ulike musikksjangre som har påvirket den britiske kulturen. Det være den erkebritiske punken eller dub og reggae, som kom over havet med tidligere britiske slaver fra de Jamaicanske koloniene. Det er også en del av historien Daley forteller gjennom kolleksjonene sine.

– For meg er det viktig å være autentisk og fortelle ærlige historier om idé og produksjon, til ferdig plagg. Å fungere som en motpart til ‹‹fast-fashion›› trenden som regjerer for tiden. Folk ønsker å kjøpe noe de tror på.

Daley forteller engasjert at samarbeidet med andre unge kreative er en stor kilde til inspirasjon. Og at sammen skaper de design, musikk, filmer og opplevelser på tvers av fagområder. For det er nemlig det viktigste. Å vokse sammen gjennom samarbeid, fremfor å bruke hverandre kun for hypen.
– Jeg vil lykkes med å lage et godt produkt. Suksess er et viktig mål for meg. Men suksess er også å være en del av andres suksess – å komplimentere og påvirke hverandres arbeid. En dialog fremfor en monolog.

Men samarbeidspartnerne hans er også merkets målgruppe. Alternative, unge og kreative mennesker. De som, ifølge Daley, ønsker en alternativ stemme i moteindustrien. Musikk og mote har alltid gått hånd i hånd, sier Daley, men kolleksjonene som reflekterer dette har ikke kommet rett fra målgruppen selv. De som kjeder seg over motehusenes trender inspirert av ulike land, etnisiteter og bevegelser. Eller blir pinlig berørt av forsøket. Daley poengterer at klesmerker kan komme med reggae-inspirerte kolleksjoner som ofte ender opp med å se ut som at noe ikke helt stemmer.

– Jeg tror det kommer en forandring i bransjen med flere minoritets designere. De har andre historier å fortelle og de forteller de på helt nye måter enn det har blitt gjort til nå. Det er en ny bølge på vei i spesielt den britiske moteindustrien.