– Alt i livet behøver ikke være en plan

Fra farger til fotografi

Det falt seg naturlig for Tekla å gå fra jobben som interiørarkitekt på et arkitektkontor til å fotografere arkitekturen. I tillegg til interessen for arkitektur og rom, hadde hun et bredt spekter av referanser, perspektiver og ikke minst farger hun kunne bruke i arbeidet sitt.

– Jeg synes det er fantastisk å skulle gå inn som fotograf og fange byggets essens uten å fortelle noe teknisk om hvordan det er bygget. Det er noe med å kunne føle seg fri til å visuelt utforske det som er heftig med det romlige.

Tekla forteller at fotografi sannsynligvis har ligget i bakgrunnen hele tiden. På gymnasiet fotograferte hun blant annet med filmtypen dias og jobbet ut fargerike bildene i mørkerommet. 

– At jeg begynte å fotografere igjen var nok det at mobilkameraet gjorde det mer tilgjengelig. Jeg tør fortsatt ikke å kalle meg en fotograf rent teknisk, men relaterer mer til fotografiet sin grunnleggende betydning å tegne med lys. 

Tekla presiserer at det er i utgangspunktet den umiddelbare kraften i farger hun jobber med gjennom fotografiet som medium. Farge er lys og lys er energi, det er noe som levendegjøres gjennom fargene og tydeliggjøres på en helt egen måte, legger hun engasjert til.

Teklas fotografier er preget av en karakteristisk stil og har vært publisert i magasiner over hele verden. De kjennetegnes ved blant annet fargeblokking (flere solide farger kombinert sammen) og ton-i-ton (monokromt fargeskjema; altså ulike toner av samme farge, eller et analogt fargeskjema; med farger som ligger nær hverandre i fargesirkelen). Andre sentrale elementer er hennes lekne og intuitive utforskning av tekstur, skygger og dokumentasjon av romlighet på grensen til det grafiske. Hun forteller at hvitt, sort og grått gjerne blir ansett som dokumentarisk og objektivt i seg selv, så det å jobbe med farger tilgjengeliggjør flere visuelle muligheter.

– Jeg har en visjon om å fotografere noe så konkret som mulig, slik at det nesten blir litt uvirkelig. Det er noe estetisk tilfredsstillende med å leke med rette linjer, 2D som blir 3D og jeg prøver hele tiden å finne en tydelig palett eller komposisjon som er representativt for det jeg fotograferer. 

Multidisiplinære utfordringer

Det multidisiplinære er så mangefasettert og påvirker hvordan Tekla ser på verden og det eller de som befinner seg i den. At det – verktøykassa, perspektivet eller hva man vil kalle det – er utforskende og beveger seg i det landet mellom alt som føles interessant, forklarer hun konsentrert. Det er ikke lett å sette ord på noe som er så lite håndfast og potensielt svært utbroderende som mange ferdigheter og stor kunnskap samlet i en kropp. Men som et forsøk på et eksempel setter Tekla det i relasjon til arkitektur – alt kan være arkitektur og det romlige finnes i alt. Som fotografiet er det en måte å se på, forteller hun. 

– Ganske tidlig i min karriere gjorde jeg en takeover på Fotografiskas instagram, hvor en bekjent ble ganske fornærmet fordi han hadde jobbet som fotograf mye lengre enn meg. Så iblant føler jeg på å falle mellom flere stoler, fordi folk sliter med å forholde seg til alle kategoriene jeg jobber innenfor. Det er en stor utfordring, men heldigvis blir det mer og mer vanlig å jobbe sånn.

Hun tenker en stund før hun legger til at en annen utfordring er kunder som tenker at hun skal gjøre alt på en jobb bare fordi hun kan alt – som innredning, styling, fotografering eller være modell i selve bildet. Det kan være krevende å sjonglere et bredt spekter tverrfaglige prosjekter og samtidig skulle argumentere for hva som er inkludert i oppdraget eller ikke. I de tilfellene føles enda mer krevende å drive for seg selv. Derfor blir neste steg å få inn noen til å administrere denne delen og legge til rette for bedre vilkår, slik at hun kan bruke energien i selve jobben.

– I dag pleier jeg å påpeke mest at jeg er kolorist, for det er det som er fellesnevneren i alt jeg jobber med, enten det er fotografi, interiør, produkt eller andre ting. Farger er ofte et godt utgangspunkt.