Year 2021
Published in Fotografi (NO)
Category Article
Writer Julie Lauritzen

– Kan fotografi endre måten vi ser på virkeligheten og andre mennesker rundt oss?

Årets Fotobokfestival Oslo stiller spørsmål ved hva vi ser, ulike måter vi ser på og hvordan fotografiet kan representere det øyet ikke ser. Vi tok et prat med kurator Zofia Cielatkowska om prosess, valgets kval og ærlige historier.

Det er et ambisiøst og variert format av Fotobokfestival Oslo som møter publikum i år. Dette er ikke bare å forvente midt i en pandemi, hvor usikkerheten fortsatt rår og kulturlivet stadig fører en kamp for tilværelsen. Årets tema tar for seg representasjon og utforsker hvordan fotografi som medium kan fortelle eller påvirke sosiale, politiske eller personlige utfordringer. Det er mange bøker og et stort materiale som skal sorteres. For å gjøre det mest mulig oversiktlig er programmet delt i fire deler; Representation and Beyond undersøker portrettsjangeren bredt, Photography and Words tar for seg bøker som har et særlig sterkt forhold mellom bilde og tekst. Photography and Public Space fokuserer på hvem som er til stede i et offentlig rom, og på hvordan, mens Critical Contexts inkluderer bøker som kommenterer eller tilfører viktige spørsmål tilknyttet samtidsfotografi.

Representasjon og mangfold
Kurator Zofia Cielatkowska har bakgrunn fra filosofi og har blant annet jobbet med sosiale kontekster i det visuelle kunstfeltet. Hun ble tidlig interessert i hvordan afroamerikansk fotografi svarte på problematikken rundt mangel på representasjon, og tilbrakte mye tid med research i Amsterdam for å finne svar på dette. Hun understreker at hun hverken er fotograf eller har kunsthistorisk bakgrunn, og at hun derfor ser på helt andre ting når hun tar for seg bilder.
– Når jeg ser på fotografier, bortsett fra de kunstneriske egenskapene og formelle refleksjonene, ser jeg på andre sammenhenger og spør; hva er igjen utenfor rammen, hva er fraværende og hvorfor? Hva er den virkelige historien bildet forteller? Sånn sett er tankegangen min nær refleksjon av tenkere som Bell Hooks, Deborah Willis (en nøkkelfigur i afroamerikansk fotohistorie), Georges Didi-Huberman eller Ariella Azouley.

For å kunne utforske dette nærmere har valget falt på bøker og arbeider som både kommenterer historien og nåtiden. Cielatkowska understreker at vi er nødt til å se på historien for å kunne forstå nåtiden.

Ærlighet varer lengst
Å lage arbeider rundt de ulike tematikkene som festivalen utforsker krever en ærlig dialog og respons med deg selv, sier Cielatkowska engasjert. Hun forteller videre at hun setter pris på fotografier som utforsker ulike formater og teknikker på en kunstnerisk måte, men at hun personlig foretrekker prosjektene med ærlige fremgangsmåter. Det er de som virkelig fengsler og som blir hos henne over lengre tid. Men hva gjør et arbeid ærlig egentlig? For Cielatkowska er det ofte en følelse av eksempelvis hvordan kunstneren plasserer seg selv i forhold til subjektet, hva eller hvem de fotograferer og hvordan de møter motivene sine.
– Å være ærlig er å ta sjanser. Å risikere deg selv. Å være ærlig er å fortelle historien om det som er viktig for deg og på en måte som er viktig for deg uavhengig av forventninger, trender eller normer. Med en viktig kommentar; denne typen ærlighet er bare mulig når du er i dialog med verden. Når du er følsom for omgivelsene og andre.

Tverrfaglig perspektiv på fotografi
Nytt i år er samarbeidet med Deichmanske Bjørvika. Her vil en stor del av fotobøkene være utstilt og seminarene holdes. Sistnevnte inkluderer en rekke fagpersoner med ulike bakgrunner som tar for seg festivalens tematikk og tilbyr sine perspektiver på fotografi, kreativitet og uttrykk. Dette er en spesielt viktig del av programmet - og forståelsen for- og refleksjonen rundt hvordan vi både ser og representerer vår samtid.

For Cielatkowska handler det om å belyse temaene fra forskjellige vinkler, og bruke varierte fremgangsmåter fra aktører, kunstnere og akademikere for å få frem de ulike perspektivene.
– Det bør ikke handle kun om poeng og prestisje innad i eget fagmiljø, men at man også skal gi noe tilbake til samfunnet og offentligheten, gjennom å dele med offentligheten den kunnskapen de har opparbeidet seg.

Gir tilbake
Det praktiske programmet til festivalen er fordelt mellom Fotogalleriet, Deichmanske Bjørvika og Arbeidersamfunnets Plass. I motsetning til tidligere år er de kjente blå containerne borte fra sistnevnte, og publikum vil i stedet møte en installasjon som stiller spørsmål ved hvem plassen egentlig er ment for. Fotobøkene er fordelt mellom galleriet og biblioteket, med tilhørende samtaler og arrangementer.
– Jeg ville tilgjengeliggjøre boken i et rolig, avslappet og åpent sted for folk. Og da var biblioteket et naturlig sted for dette, spesielt siden ungdommer og tenåringer allerede henger her på kveldstid. Denne festivalen er blant annet for dem.

Når utstillingen er ferdig doneres bøkene til biblioteket og drar samtidig på en liten vandring til Deichmanske sine filialer på Torshov og Grünerløkka.
– Det er ønsket om å gi noe tilbake til samfunnet og bibliotekene. Slik at man fortsatt får lest og sett i bøkene selv om festivalen er over. Jeg tror virkelig på bibliotekets kulturelle rolle i vår raskt skiftende tid. Eller kanskje jeg bare har en affeksjon for Wenders sitt bilde av biblioteket i filmen Lidenskapens Vinger (1987). Det kan også hende.